bokmålsordboka
dyreplager, dyrplager
SUBSTANTIV
Person som plage dyr
De ble beskyldt for å være dyreplagere
dyreplageri, dyrplageri
SUBSTANTIV
Det å mishandle dyr; dyreplaging
nynorskordboka
dyreplagar, dyrplagar
SUBSTANTIV
Person som plage dyr
Dei vart skulda for å vere dyreplagarar