wordify
bokmålsordboka
dusin
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk douzaine ‘tolv av samme slag’
Mengde på tolv; tylft
Et dusin knapper
Gå tretten på dusinet av
Være helt alminnelig, ordinær eller anonym
Dusinet fullt
Tolv stykker
Fullt hus
dusinvare
SUBSTANTIV
Ordinær eller masseprodusere vare; mindreverdig vare
Kjedelig, men dansevennlig dusinvare
dusinvis
ADVERB
I grupper på tolv; i dusin
Kjøpe dusinvis
Varene er pakket dusinvis
Brukt som substantiv: store mengder, massevis
Dusinvis med egg
dusinet fullt
Tolv stykker; fullt hus; Se: dusin
nynorskordboka
dusin
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk av douze ‘tolv’
Mengd på tolv; tylft
Eit dusin knappar
Gå tretten på dusinet av
Vere heilt alminneleg, ordinær eller anonym
Dusinet fullt
Tolv stykker
Fullt hus
dusinvare
SUBSTANTIV
Ordinær eller masseprodusere vare; mindreverdig vare
Filmen er slett ikkje nokon dusinvare
dusinvis
ADVERB
I grupper på tolv; i dusin
Varene var pakka dusinvis
Brukt som substantiv: store mengder, massevis
Få dusinvis av medaljar
Dusinvis venta på gata
dusinet fullt
Tolv stykker; fullt hus; Sjå: dusin