wordify
bokmålsordboka
dumme
VERB
Refleksivt:
Dumme seg ut
Gjøre noe dumt
Ingen av dem dummet seg ut
De har ikke råd til å dumme seg ut
dummenikk
SUBSTANTIV
Dum person; dumrian; dummepeter
Bli seende ut som en dummenikk
dummepeter
SUBSTANTIV
Dum person; dumrian; dummenikk
Han er en skikkelig dummepeter
dumme seg ut
Gjøre noe dumt
Ingen av dem dummet seg ut
De har ikke råd til å dumme seg ut
Se: dumme
nynorskordboka
dumme
VERB
Av dum
Refleksivt:
Dumme seg ut
Gjere noko dumt
Kven bommar og dummar seg ut?
Dei hadde dumma seg skikkeleg ut
dummenikk
SUBSTANTIV
Dum person; dumrian; dummepeter
Oppføre seg som ein dummenikk
dummepeter
SUBSTANTIV
Dum person; dumrian; dummenikk
Ho var ikkje nokon dummepeter
dumme seg ut
Gjere noko dumt
Kven bommar og dummar seg ut?
Dei hadde dumma seg skikkeleg ut
Sjå: dumme