wordify
bokmålsordboka
dult
SUBSTANTIV
Jamfør dulte
Vennskapelig dytt; puff
Gi noen en dult i siden
I overført betydning: det å dulte eller skubbe noen mot en viss atferd
Få en dult i riktig retning
dulling
SUBSTANTIV
Det å dulle
Det blir for mye dulling
dulp
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som dolp
fordypning; dolp
Fuglen lå i en dulp og ruget
Ned i alle dulper og bekkefar
Dunk eller støt
dulting
SUBSTANTIV
Vennskapelig dytt; puff
Det ble mye dulting i køen
I overført betydning: det å dulte eller skubbe noen mot en viss atferd
Dulting skjer ofte uten at vi merker det
nynorskordboka
dul
SUBSTANTIV
Norrønt dul f ‘døljing’; samanheng med dølje
duld
dul
ADJEKTIV
still, fåmælt; dulsam
duld
SUBSTANTIV
Stad der ein er duld; gøymestad
Det å vere duld; løynd
Gjere noko i dulda
dulling
SUBSTANTIV
Det å dulle
Dullinga med borna har gått for langt