wordify
bokmålsordboka
dublé, duble
SUBSTANTIV
Fra fr.; av dublere
Metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
Et ur i dublé
Det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig; det å dublere; jamfør dublett
Støt som en dublere en biljardkule med
dubleringstog
SUBSTANTIV
Tog som er dublere
Det ble satt opp dubleringstog i vinterferien
dublett
SUBSTANTIV
Fra fransk
Noe det fins to av; dobbelteksemplar
Ha dublett av et frimerke i samlingen
Dobbeltløpet gevær
hybel med to rom og felles kjøkken og bad
Han bodde i dublett og delte bad med én
Edelstein som består av to deler som er montert sammen
nynorskordboka
dublé, duble
SUBSTANTIV
Frå fr.; av dublere
Metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
Eit ur i dublé
Det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes; det å dublere; jamfør dublett
Støyt som ein dublere ei biljardkule med
dublett
SUBSTANTIV
Frå fransk
Noko det finst to av; dobbelteksemplar
Ha dublett av ein mynt i samlinga
Dobbeltløpa gevær
hybel med to rom og felles kjøken og bad
Ho fekk ein dublett i nærleiken av universitetet
Edelstein som består av to delar som er montert saman
dublering
SUBSTANTIV
Det å doble noko; det å dublere
Dublering av nøkkelpersonell
Bussane går i dublering