wordify
bokmålsordboka
dublett
SUBSTANTIV
Fra fransk
Noe det fins to av; dobbelteksemplar
Ha dublett av et frimerke i samlingen
Dobbeltløpet gevær
hybel med to rom og felles kjøkken og bad
Han bodde i dublett og delte bad med én
Edelstein som består av to deler som er montert sammen
nynorskordboka
dublett
SUBSTANTIV
Frå fransk
Noko det finst to av; dobbelteksemplar
Ha dublett av ein mynt i samlinga
Dobbeltløpa gevær
hybel med to rom og felles kjøken og bad
Ho fekk ein dublett i nærleiken av universitetet
Edelstein som består av to delar som er montert saman