bokmålsordboka
drøv
SUBSTANTIV
føde som gulpes opp og tygges flere ganger etter at den er svelget ned; jamfør drøvtygger
Tygge drøv
Gulpe opp og tygge føde flere ganger
Mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv
Kua ligger og tygger drøv
Tygge drøv på
Ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang
Stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet
Tygge drøv på gårsdagens nyheter
De tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå
drøvel
SUBSTANTIV
Diminutiv av dråpe
Liten tapp som henger ned fra den myke gane bak i munnhule
drøvel-r
SUBSTANTIV
Språklyden r når den blir artikulere ved å løfte den bakre delen av tungen mot drøvel; jamfør skarre-r; til forskjell fra tungespiss-r
drøvtygger
SUBSTANTIV
Av drøv
Sauen er en drøvtygger
Fôr til drøvtyggere
nynorskordboka
drøv
SUBSTANTIV
føde ein gulpar opp og tygg fleire gonger etter at ho er svelgd ned; jamfør drøvtyggjar
Tyggje drøv på
Ta opp att ei sak eller eit emne gong på gong
Stadig halde fram med å tenkje på eller snakke om noko som er avslutta
Tyggje drøv på dei same gamle argumenta
No har vi togge drøv på dette temaet lenge nok
Tyggje drøv
Gulpe opp og tyggje føde fleire gonger
Kua står og tygg drøv
drøvel
SUBSTANTIV
Diminutiv av drope
Liten tapp som heng ned frå den mjuke gane bak i munnhole
drøvtyggjar, drøvtyggar
SUBSTANTIV
Av drøv
Gras som drøvtyggjarar kan ete
Storfe og andre drøvtyggjarar