wordify
bokmålsordboka
dommer
SUBSTANTIV
Norrønt dómari; av dom
Person som dømmer i rettssaker eller tvister
Dommerne i lagmannsretten
Person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
Dommeren blåste av kampen
Person som sier sin mening om noe; kritiker
Gjøre seg til dommer over noen
Om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
Gideon var en dommer
Gå til ordforklaring for "dommer"
dommerfløyte
SUBSTANTIV
Fløyte som dommer bruker
Gå til ordforklaring for "dommerfløyte"
dommerfullmektig
SUBSTANTIV
Juridisk utdannet tjenestemann ved en tingrett
Gå til ordforklaring for "dommerfullmektig"
dommertårn
SUBSTANTIV
Tårn på idrettsarena som dommer sitter i
Dommertårnet i storbakken
Gå til ordforklaring for "dommertårn"
nynorskordboka
domar, dommar
SUBSTANTIV
Norrønt dómari; av dom
Person som dømer i rettssak eller tvist
Domarane i lagmannsretten
Person som dømer i konkurransar, leikar eller liknande
Domaren stoppa kampen
Person som seier meininga si om noko eller nokon; kritikar
Gjere seg til domar over nokon
Om bibelske tilhøve: israelittisk ættehovding
Gideon var ein domar
domaravgjerd, dommaravgjerd
SUBSTANTIV
Avgjerd som ein domar har teke
domarfullmektig, dommarfullmektig
SUBSTANTIV
Juridisk utdanna tenestemann ved ein tingrett
domartårn, dommartårn
SUBSTANTIV
Tårn på idrettsarena der domar sit
Domartårnet på veddeløpsbana