bokmålsordboka
domisilprinsipp
SUBSTANTIV
Det at et rettsforhold blir dømt etter loven som gjelder der vedkommende har bopel; jamfør domisil
nynorskordboka
domisilprinsipp
SUBSTANTIV
Det at eit rettshøve blir dømt etter lova som gjeld der vedkomande har bustad; jamfør domisil