wordify
bokmålsordboka
doktor
SUBSTANTIV
Fra latin ‘lærer’; av dosere; samme opprinnelse som doctor
lege
Gå til doktoren
Person som har tatt doktorgraden, eller som er utnevnt til æresdoktor; forkortet dr.
Han er doktor i teologi
Gå til ordforklaring for "doktor"
doktorand
SUBSTANTIV
Av middelalderlatin doctorare ‘ta doktorgraden’
Person som forsvarer doktoravhandling sin i disputas
Gå til ordforklaring for "doktorand"
doktoravhandling
SUBSTANTIV
Avhandling som innleveres ved universitet eller høyskole med sikte på doktorgrad
Gå til ordforklaring for "doktoravhandling"
doktordisputas
SUBSTANTIV
Disputas om doktoravhandling
Gå til ordforklaring for "doktordisputas"
nynorskordboka
doktor
SUBSTANTIV
Frå latin ‘lærar’; av dosere; same opphav som doctor
Person som har teke doktorgrad, eller som er utnemnd til æresdoktor; forkorta dr.
Han er doktor i teologi
doktorand
SUBSTANTIV
Av mellomalderlatin doctorare ‘ta doktorgraden’
Person som forsvarer doktoravhandling si i ein disputas
doktoravhandling
SUBSTANTIV
Avhandling innlevert ved universitet eller høgskule med sikte på doktorgrad
doktordisputas
SUBSTANTIV
Disputas om ei doktoravhandling