bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt dǫkk ‘vannhull’
Rundaktig søkk
En dokk i snøen
SUBSTANTIV
Jamfør nederlandsk dok, lavtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt
Bassenganlegg som kan tørrlegges for bygging og reparasjon av skip
Gå i dokk
Som etterledd i ord som:
Havnebasseng som kan stenges slik at vannhøyden ikke veksler med tidevannet
Dokkene i London
SUBSTANTIV
Norrønt dokka, jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’
Leketøy som ligner et menneske
Leke med dokker
Som etterledd i ord som:
Menneskelignende figur
Dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
Som etterledd i ord som:
Nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
Som etterledd i ord som:
Viljeløst, uselvstendig menneske
Som etterledd i ord som:
Bunt av tråd eller lignende
VERB
Fra engelsk; av dokk
Gå eller sette i dokk
nynorskordboka
de, dokker
Norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’
2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
Har de fått med dykk alle tinga dykkar?
Kjære dykk!
No må de gje dykk!
I høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
Greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
dykk, dokker
Objektsform av de
dokk
SUBSTANTIV
Norrønt dǫkk ‘vasshole’
Rundvore søkk
Ei dokk i snøen
dokk
SUBSTANTIV
Jamfør nederlandsk dok, lågtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt
Bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
Liggje i dokk
Som etterledd i ord som:
Hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
Dokkene i London