wordify
bokmålsordboka
dokk
SUBSTANTIV
Norrønt dǫkk ‘vannhull’
Rundaktig søkk
En dokk i snøen
Gå til ordforklaring for "dokk"
dokk
SUBSTANTIV
Jamfør nederlandsk dok, lavtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt
Bassenganlegg som kan tørrlegges for bygging og reparasjon av skip
Gå i dokk
Som etterledd i ord som:
flytedokk, tørrdokk
Havnebasseng som kan stenges slik at vannhøyden ikke veksler med tidevannet
Dokkene i London
Gå til ordforklaring for "dokk"
dokke, dukke
SUBSTANTIV
Norrønt dokka, jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’
Leketøy som ligner et menneske
Leke med dokker
Som etterledd i ord som:
filledokke, filledukke, sovedokke, sovedukke
Menneskelignende figur
Dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
Som etterledd i ord som:
utstillingsdokke, utstillingsdukke
Nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
Som etterledd i ord som:
pyntedokke, pyntedukke
Viljeløst, uselvstendig menneske
Som etterledd i ord som:
nikkedukke, nikkedokke
Bunt av tråd eller lignende
Gå til ordforklaring for "dokke"
dokkeansikt, dukkeansikt
SUBSTANTIV
Av dokke
Pent ansikt uten særpreg
Gå til ordforklaring for "dokkeansikt"
nynorskordboka
dokk
SUBSTANTIV
Norrønt dǫkk ‘vasshole’
Rundvore søkk
Ei dokk i snøen
dokk
SUBSTANTIV
Jamfør nederlandsk dok, lågtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt
Bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
Liggje i dokk
Som etterledd i ord som:
flytedokk, tørrdokk, turrdokk
Hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
Dokkene i London
dokk
ADJEKTIV
Norrønt dǫkkr; same opphav som døkk
dim, uklar
dokkehus
SUBSTANTIV
dokkestove