"Dokkeansikt" brukes vanligvis til å beskrive et pent ansikt som mangler særpreg eller individuell karakteristikk. Uttrykket kan brukes til å beskrive noen som har fine ansiktstrekk, men som samtidig mangler unike eller særegne kjennetegn. Ordet kan være litt nedsettende og kan brukes til å beskrive en person som kanskje ser "for perfekt" ut, men mangler personlighet eller originalitet i ansiktet.

Eksempler på bruk:
1. Hun hadde et vakkert, men ganske anonymt dokkeansikt.
2. Skuespilleren hadde et klassisk dokkeansikt som gjorde det vanskelig å huske henne.
3. Hun var vakker, men dessverre hadde hun et litt kjedelig dokkeansikt.
4. Modellen hadde et vakker dokkeansikt, men det var ikke noe som gjorde henne minneverdig.
5. Han syntes hun var vakker, men han følte at hun hadde et forutsigbart dokkeansikt.