wordify
bokmålsordboka
disko
SUBSTANTIV
Av engelsk disco
Kortform av diskotek
Gleden ved å arrangere disko for andre
Popmusikk av den typen som blir spilt på diskotek; kortform av diskomusikk
Syttitallets disko, funk og soul
Gå til ordforklaring for "disko"
diskomusikk
SUBSTANTIV
Popmusikk av den typen som blir spilt på diskotek; disko
Gå til ordforklaring for "diskomusikk"
diskonteringsdag
SUBSTANTIV
Dag da en veksel diskontere; til forskjell fra forfallsdag
Diskonteringsdagen kan avvike fra oppgjørsdagen for sjekken
Gå til ordforklaring for "diskonteringsdag"
diskonto
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra italiensk (di)sconto; jamfør diskontere
Rente fram til forfallsdagen som blir trukket fra den summen som en veksel lyder på
Prosentsats som diskonto blir regnet ut etter; diskontosats
Sette opp diskontoen
Gå til ordforklaring for "diskonto"
nynorskordboka
disko
SUBSTANTIV
Av engelsk disco
Kortform av diskotek
Dei planla å gå på disko på fredagskvelden
Popmusikk av det slaget som blir spela på diskotek; kortform av diskomusikk
Eit av dei store pionerbanda innan disko
diskografi
SUBSTANTIV
Frå fransk av disque ‘grammofonplate’; jamfør disk og -grafi
Klassifisering av grammofonplater; liste over plateinnspelingar (av same komponist eller med same utøvar)
diskomusikk
SUBSTANTIV
Av disko
Popmusikk av det slaget som blir spela på diskotek; disko
diskontering
SUBSTANTIV
Det å diskontere
Diskontering av framtidige summar