bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Tatt opp igjen fra norrønt dís
Kvinnelig vernegud i norrøn mytologi
SUBSTANTIV
Lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Det lå en dis over fjorden
nynorskordboka
disen
ADJEKTIV
Full av dis; disig; uklar
dis
SUBSTANTIV
Lett uklarleik av støv eller fukt i lufta; dimme
Det låg ein dis over fjorden