bokmålsordboka
dimmer
SUBSTANTIV
Innretning til å regulere lysstyrken i et elektrisk lys med; dimmebryter
SUBSTANTIV
Norrønt dimma; jamfør dim
Uklarhet i lufta; dis; halvmørke
VERB
Norrønt dimma
Gjøre eller bli uklar, dim; mørkne, dimmes
VERB
Av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dim
Gjøre lyspære eller annen lyskilde mindre lyssterk
Dimme lysene i stua
Bilen dimmer til parkeringslys når en stopper motoren
nynorskordboka
dimmar
SUBSTANTIV
Innretning til å regulere lysstyrken i eit elektrisk lys med; dimmebrytar
dimme
VERB
Av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dim
Gjere lyspære eller anna lyskjelde mindre lyssterk
Dimme lysa for å spare energi
Omsynslause bilistar som ikkje dimmar lysa i tide
dimme
VERB
Kortform av dimittere
dimittere eller bli dimittert etter militærtenesta