bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt diktari ‘person som stiler noe, utformer noe skriftlig’; av dikte
Forfatter som skriver dikt; lyriker
(stor) skjønnlitterær forfatter
Ibsen og Bjørnson hører med til våre mest kjente diktere
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for statlig kunstnerlønn til forfattere; jamfør kunstnerstipend
I 1922 bevilget Stortinget Sigrid Undset diktergasje
SUBSTANTIV
(eldre ordning med) statlig kunstnerlønn til forfattere; jamfør kunstnerstipend
I 1863 innførte Stortinget årlig dikterlønn til Bjørnstjerne Bjørnson
VERB
Av latin dicere ‘si foran, befale’
Lese opp til ordrett nedskriving; jamfør diktat
Diktere et brev til sekretæren
Kreve gjennomført; befale
Seierherren dikterte fredsbetingelsene
Jeg lar meg ikke diktere!
Innvirke på; forårsake
Kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid
nynorskordboka
diktere
VERB
Av latin dicere ‘seie føre, gje ordre’
Lese opp til ordrett nedskriving; jamfør diktat
Diktere eit forretningsbrev
Krevje gjennomført; gje ordre om
Diktere fredsvilkåra
Selskapa dikterer prisane
Verke inn på; valde, påverke
Avgjerda var diktert av fleire omsyn