bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere
Statsleder med uinnskrenket styringsmakt; øverste makthaver i et diktatur
Person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje; despot
ADJEKTIV
Som gjelder eller karakteriserer diktator eller diktaturer; totalitær, eneveldig
Diktatorisk makt
Diktatoriske regimer
Preget av at noen stadig tvinger sin vilje gjennom; egenmektig
En hissigpropp med diktatoriske tendenser
nynorskordboka
diktator
SUBSTANTIV
Frå latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere
Statsleiar med uavgrensa styringsmakt; øvste makthavar i eit diktatur
Sjølvrådig person; despot
diktatorisk
ADJEKTIV
Som gjeld eller karakteriserer diktator eller diktatur; totalitær, eineveldig
Diktatorisk makt
Eit diktatorisk regime
Prega av at nokon stadig tvingar viljen sin gjennom; sjølvrådig
Leiinga utvikla diktatoriske trekk