bokmålsordboka
dikotom
ADJEKTIV
Dikotome variabler
SUBSTANTIV
Av gresk dikha ‘i to deler’ og tomos ‘snitt’
I filosofi: oppdeling i to grupper som vanligvis utelukker hverandre; begreper som gjensidig utelukker hverandre
Dikotomien ‘sann – falsk’
I botanikk: gaffelgrening
dikotomisk
ADJEKTIV
Som er delt i to; som utgjør en dikotomi
nynorskordboka
dikotom
ADJEKTIV
Dikotome variablar
dikotomi
SUBSTANTIV
Av gresk dikha ‘i to delar’ og tomes ‘snitt’
I filosofi: oppdeling i to grupper som vanlegvis strir mot kvarandre; todeling; omgrepsmotsetning
Dikotomien ‘sann – falsk’
I botanikk: gaffelgreining
dikotomisk
ADJEKTIV
Som er delt i to; som dannar ein dikotomi