wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
dikke
VERB
Se bøying
Banke tett en skjøt mellom to jernplater
Gå til ordforklaring for "dikke"
dikke
VERB
Se bøying
Av en foreldet interjeksjon dikk ‘tikk’
kile
(og si «dikkedikk»)
Dikke et barn under haka
Gå til ordforklaring for "dikke"
dikkedarer
SUBSTANTIV
Se bøying
Trolig flertall av dansk foreldet dikkeda ‘fjas, narrestrek(er)'
Unødvendige formaliteter eller detaljer; fiksfakseri
Omgjøre en beslutning uten videre dikkedarer
Det er så mange dikkedarer med henne
Gå til ordforklaring for "dikkedarer"
dikkedikk
INTERJEKSJON
Jamfør dikke utvidet form av dikk
Utrop når en dikke eller kiler små barn
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
dikke
VERB
Sjå bøying
Banke saman, tette, klinke ein skøyt mellom to jernplater
dikke
VERB
Sjå bøying
Av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’
Kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Dikke eit barn under haka
dikkedarar
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Truleg fleirtal av dansk eldre dikkeda ‘kitling, fjas’
Unødvendige formalitetar eller detaljar; fiksfakseri
Berre gjer det utan fleire dikkedarar
Servere mat utan dikkedarar
dikkedikk
INTERJEKSJON
Av dikke utvida form av dikk
Utrop når ein dikke eller kitlar små barn
Lukk