bokmålsordboka
VERB
Banke tett en skjøt mellom to jernplater
VERB
Av en foreldet interjeksjon dikk ‘tikk’
kile (og si «dikkedikk»)
Dikke et barn under haka
SUBSTANTIV
Trolig flertall av dansk foreldet dikkeda ‘fjas, narrestrek(er)'
Unødvendige formaliteter eller detaljer; fiksfakseri
Omgjøre en beslutning uten videre dikkedarer
Det er så mange dikkedarer med henne
dikkedikk
INTERJEKSJON
Jamfør dikke utvidet form av dikk
Utrop når en dikke eller kiler små barn
nynorskordboka
dikke
VERB
Banke saman, tette, klinke ein skøyt mellom to jernplater
dikke
VERB
Av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’
Kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Dikke eit barn under haka
dikkedarar
SUBSTANTIV
Truleg fleirtal av dansk eldre dikkeda ‘kitling, fjas’
Unødvendige formalitetar eller detaljar; fiksfakseri
Berre gjer det utan fleire dikkedarar
Servere mat utan dikkedarar
dikkedikk
INTERJEKSJON
Av dikke utvida form av dikk
Utrop når ein dikke eller kitlar små barn