wordify
bokmålsordboka
dessert
SUBSTANTIV
Av fransk désservir ‘rydde av bordet’
etterrett i et (middags)måltid
Spise frukt og bær til dessert
Gå til ordforklaring for "dessert"
dessertgenerasjon
SUBSTANTIV
Generasjon som ikke trenger å yte noe selv (som et resultat av tidligere generasjoners arbeidsinnsats)
Gå til ordforklaring for "dessertgenerasjon"
dessertskje, dessertskei
SUBSTANTIV
Mindre skje til å spise dessert med
Gå til ordforklaring for "dessertskje"
nynorskordboka
dessert
SUBSTANTIV
Av fransk désservir ‘rydde av bordet’
etterrett i eit (middags)måltid
Ha ost og frukt til dessert
dessertgenerasjon
SUBSTANTIV
Generasjon som ikkje treng yte noko sjølv (som eit resultat av arbeidsinnsatsen til tidlegare generasjonar)
dessertskei
SUBSTANTIV
Mindre skei til å ete dessert med
desserttallerk, desserttallerken
SUBSTANTIV
Tallerk til å servere dessert på