bokmålsordboka
bøyningsending, bøyingsending
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: ending som danner en bøye form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører; bøyningsendelse; til forskjell fra avledningsending
I ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsending
nynorskordboka
bøyingsending
SUBSTANTIV
I språkvitskap: ending som dannar ei bøye form av ordet ho står til, og som ikkje har innverknad på kva ordklasse ordet høyrer til; til skilnad frå avleiingsending
I ‘bilar’ er ‘ar’ ei bøyingsending