wordify
bokmålsordboka
bærekraft
SUBSTANTIV
Kraft, evne til å bære eller tåle vekten av noe
øvre grense for bruk av ressurser (uten å utarme disse)
økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft
bærekraftig
ADJEKTIV
Som bærer seg økonomisk; lønnsom
Planen er å skape bærekraftige enheter i landbruket
Om samfunns- og naturforhold med hensyn til økologi: som har bærekraft
Bærekraftig utvikling
Utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet
Gå til ordforklaring for "bærekraftig"
bærekraftig utvikling
Utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet; Se: bærekraftig
nynorskordboka
berekraft
SUBSTANTIV
Kraft, evne til å bere
øvre grense for bruk av ressursar (utan å utarme desse)
økonomisk, sosial og miljømessig berekraft
berekraftig
ADJEKTIV
Som ber seg økonomisk; lønsam
Eit berekraftig tiltak (eit lønsamt tiltak)
Om samfunns- og naturtilhøve med omsyn til økologi: som har berekraft
Berekraftig utvikling
Utvikling som gjev økonomisk vekst og betre levekår for folk i dag utan å tære på livsgrunnlaget for framtidige generasjonar
berekraftig utvikling
Utvikling som gjev økonomisk vekst og betre levekår for folk i dag utan å tære på livsgrunnlaget for framtidige generasjonar; Sjå: berekraftig