wordify
bokmålsordboka
bånn
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som bunn
bunn
Trå klampen i bånn
Gi bånn gass
Nå er det samling i bånn, folkens!
Få snøret i bånn
Oppnå det en ønsker
Bånn i bøtta
Absolutt bunnivå
Så dårlig som det kan bli
Være bånn
Være på et lavmål
Være svært dårlig
bånn i bøtta
Absolutt bunnivå; så dårlig som det kan bli; Se: bøtte, bånn
bånnski
INTERJEKSJON
Utrop som oppfordrer til å tømme glasset helt til bunnen
Skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
bann
SUBSTANTIV
Norrønt bann, trolig fra høytysk ban ‘befaling’
Om katolske forhold: utestenging fra kirkesamfunnet (for kortere eller lengre tid); fordømmelse
Lyse i bann
fordømme; jamfør bannlyse
Boka ble lyst i bann
Gå til ordforklaring for "bann"
nynorskordboka
bånnski
INTERJEKSJON
Utrop som oppmodar om å tømme glaset heilt til botnen
Skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
bann
SUBSTANTIV
Norrønt bann
Om katolske forhold: utestenging frå kyrkjesamfunnet (for kortare eller lengre tid); fordøming
Lyse bann over ein
Løyse ein av bannet
Lyse i bann
fordøme
Boka vart lyst i bann