bokmålsordboka
bosetter, busetter
SUBSTANTIV
Person som slår seg ned på ubygd land; nybygger
bosette, busette
VERB
Refleksivt: skaffe seg (fast) bolig, slå seg ned
Bosette seg i Tromsø
Bosette seg i utlandet
Sørge for bolig til (hjemløs person)
Myndighetene har som mål å bosette 13 000 flyktninger i år
nynorskordboka
busetjing, busetting
SUBSTANTIV
Det å busetje seg
Spreidd busetnad
busetjingsmønster, busettingsmønster
SUBSTANTIV
Mønster i ei busetjing
Det har vore tverrpolitisk semje om å ta vare på eit desentralisert busetjingsmønster