wordify
bokmålsordboka
bosette, busette
VERB
Refleksivt: skaffe seg (fast) bolig, slå seg ned
Bosette seg i Tromsø
Bosette seg i utlandet
Sørge for bolig til (hjemløs person)
Myndighetene har som mål å bosette 13 000 flyktninger i år
bosetter, busetter
SUBSTANTIV
Person som slår seg ned på ubygd land; nybygger
nynorskordboka
busetje, busette
VERB
Av bu
Ta, skaffe seg fast bustad (på ein plass)
Busetje seg i byen
Sørgje for bustad til (heimlaus person)
Busetje flyktningar i kommunane
busett
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av busetje
Som har fast bustad ein viss stad
Vere busett i utlandet