wordify
bokmålsordboka
bosetter, busetter
SUBSTANTIV
Person som slår seg ned på ubygd land; nybygger
bosette, busette
VERB
Refleksivt: skaffe seg (fast) bolig, slå seg ned
Bosette seg i Tromsø
Bosette seg i utlandet
Sørge for bolig til (hjemløs person)
Myndighetene har som mål å bosette 13 000 flyktninger i år
Gå til ordforklaring for "bosette"
nynorskordboka
busetjar, busettar
SUBSTANTIV
Person som slår seg ned på ubygd land; nybyggjar