wordify
bokmålsordboka
buktete, buktet
ADJEKTIV
Som har eller danner bukt
En buktete vei
Buktete linjer
bukte
VERB
Av bukt
Danne bukt; slynge, sno; bøye
Bukte armene
Bukte kroppen framover
Brukt som adjektiv
Buktende bevegelser
Bukte seg
Danne bukter
Slynge seg
Slangen buktet seg bortover
Veien bukter seg fram mellom åsene
Gå til ordforklaring for "bukte"
nynorskordboka
buktete
ADJEKTIV
Som har eller lagar bukt; full av bukter
Eit tre med buktete greiner