bokmålsordboka
buet, bua
ADJEKTIV
Av bue
Som har form som en bue
Buede øyebryn
bo, bu
SUBSTANTIV
Norrønt bú
Betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Gjøre opp et bo
Skifte boet
Sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte med livsarvingene
Sette bo
Skaffe seg et hjem
Bosette seg
Unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
Som etterledd i ord som:
bod, bu
SUBSTANTIV
Av dansk bod, norrønt búð; jamfør bu
Mindre rom eller lite hus til å oppbevare mat, utstyr og lignende i
Som etterledd i ord som:
Lite hus der noe selges
Som etterledd i ord som:
Lagerhus
SUBSTANTIV
Norrønt búð
Lite, enkelt hus brukt som midlertidig oppholdssted
Som etterledd i ord som:
Soldaten fikk tre dager i bua
nynorskordboka
bu
SUBSTANTIV
Norrønt búð
Lite, enkelt hus til å vere i mellombels eller ein (mindre) del av året; lite hus til særskilt føremål
Som etterledd i ord som:
Lite hus eller rom til å lagre mat, utstyr og liknande
Som etterledd i ord som:
(større) opplagsstad
Som etterledd i ord som:
Lite hus der noko blir seld
Fem dagar i bua
bu
SUBSTANTIV
Norrønt bú
Nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
Gjere opp eit bu
Skifte buet
Sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte med livsarvingane
Setje bu
Skaffe seg ein heim
Busetje seg
Dei sette bu på eit småbruk
Som etterledd i ord som:
bue
VERB
Seie bu
Publikum bua for det dårlege spelet