bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Lavtysk; beslektet med brenne
Periode da hunndyr viser paringstrang
SUBSTANTIV
Mineral som (hovedsakelig) er bygd opp av mangandioksid
SUBSTANTIV
Brunst
VERB
Som adjektiv i perfektum partisipp:; steke noe så det blir brunt, brune
Brunstekte kropper
nynorskordboka
brunst
SUBSTANTIV
Lågtysk; samanheng med brenne
brund, paringstrong
Periode da hodyr viser paringstrong
brunstein
SUBSTANTIV
Mineral som (i hovudsaka) er oppbygd av eit oksid av mangan
brunsttid
SUBSTANTIV
Brunst
brunstperiode
SUBSTANTIV
Brunst brunsttid