bokmålsordboka
SUBSTANTIV
rett til (hel eller delvis) rådighet over annenmanns eiendom; til forskjell fra eiendomsrett
nynorskordboka
bruksrett
SUBSTANTIV
rett til (heilt eller delvis) å bruke eller rå over noko ein ikkje eig sjølv
bruksrettleiing
SUBSTANTIV
(prenta) rettleiing om bruken av noko