brukket | Wordify

bokmålsordboka

brukken, brukket

ADJEKTIV

Som har fått brist, som har gått av

Slippe fra fallet med en brukken ankel

VERB

Av lavtysk breken

Få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende; bryte

Brekke av en gren

Hun brakk nakken på fisken

Han har brukket stanga tvers over

knekke, briste

Skia brakk

Grenen har brukket

Utforme layouten i en trykksak

Med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv

Brekke om

I typografi: ordne en sats i sider og spalter

nynorskordboka

breke, brekte

VERB

Lydord

Gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr

Sauene breker

Ei lita geit brekte oppe i lia

brekke

VERB

Samangliding av lågtysk breken og bräken

Få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande; bryte

Brekke av ei lita grein

Ho brekte nakken på fisken

knekke, breste

Skistaven brekte

Leppestiften var brekt

Arbeide ut layouten i ei trykksak

Dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve

Brekke om

I typografi: ordne ein sats i spalter og sider

Endre ein farge med å blande han med ein annan farge

Brekke fargen mot gult

Brekke seg

Kaste opp

spy

Ho brekte seg av lukta