bokmålsordboka
ADJEKTIV
Som kan brukes, formålstjenlig
I jus:
Brukelig pant (se brukelighet)
Det er lite brukelig i vår familie
Det er brukelig å takke for seg
SUBSTANTIV
I jus:
Pant til brukelighet
Pantsatt eiendom som panthaveren kan bruke og ta inntektene av for å få dekket sine krav
nynorskordboka
brukeleg
ADJEKTIV
Den gamle kniven var enno godt brukeleg
I jus:
Brukeleg pant
Pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne skuldkrav
Som er i bruk; vanleg
Dette ordet er brukeleg i nynorsk
Det er ikkje brukeleg å ete med kniven
brukeleg pant
I jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav; Sjå: brukeleg