wordify
bokmålsordboka
brudgom
SUBSTANTIV
Norrønt brúðgumi, av gumi ‘mann’, beslektet med latin homo ‘mann’
Mann den dagen han gifter seg
Stå brudgom
I religiøst språk: Kristus; jamfør brud
Gå til ordforklaring for "brudgom"
brudgomstale
SUBSTANTIV
Tale som brudgommen holder til bruden og brudens foreldre under bryllupsmiddagen
Gå til ordforklaring for "brudgomstale"
nynorskordboka
brudgom
SUBSTANTIV
Norrønt brúðgumi, norrønt gumi ‘mann’, samanheng med latin homo ‘mann’
Mann den dagen han giftar seg
Stå brudgom
I religiøst mål: Kristus
brudgomstale
SUBSTANTIV
Tale som brudgomen held til brura og foreldra til brura under bryllaupsmiddagen