bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt brúðr
Kvinne den dagen hun gifter seg
Stå brud
Brud og brudgom
En tale til bruden
Hvit brud
Brud kledd i hvitt
Hun skal stå hvit brud til sommeren
Pynte bruden
Framstille noe så bra som mulig
Forskjønne
Eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
SUBSTANTIV
Dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte
Det å bryte eller være brutt
Brudd på telesambandet med utlandet
Beinbrudd
Om revne, åpning:
Et stygt brudd
Bruddet er grodd
Om bruddflate:
Et ujevnt brudd
I overført betydning: det at et forhold er eller blir brutt
Det kom til et brudd mellom dem
Brudd i forhandlingene
forbrytelse; krenking av bestemmelse
Lovbrudd
Brudd på reglementet
Sted der noe blir laget ved bryting
Skiferbrudd, steinbrudd
SUBSTANTIV
Trykk som skal til for å forårsake brudd i et materiale
SUBSTANTIV
Den største mekaniske påkjenning et materiale tåler før det brister
nynorskordboka
brud, brur
SUBSTANTIV
Norrønt brúðr
Kvinne den dagen ho giftar seg
Jonsokbrud
Stå brud
I religiøst mål:
Kristi brud
Den kristne kyrkja eller den einskilde kristne i høve til Kristus
Bringespord på dyr
brurebukett, brudebukett, brurbukett
SUBSTANTIV
Blomsterbukett som brura ber bryllaupsdagen
bruredans, brudedans, brurdans
SUBSTANTIV
Dans som brura dansar etter bryllaupsmåltidet, først med brudgomen og sidan med dei andre etter tur
brureferd, brudeferd, brurferd
SUBSTANTIV
Særleg før: brurefølgje