wordify
bokmålsordboka
brille
SUBSTANTIV
Lavtysk; samme opprinnelse som beryll
Særlig i flertall: optisk innretning med (to) glass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
Glemme brillene
Bruke briller
Et par briller
Lesebriller, slalåmbriller, solbriller, vernebriller
I overført betydning:
Se gjennom andres briller
Ikke ha selvstendige meninger
Se gjennom fargede briller
Ikke være uhildet i sitt syn
Gå til ordforklaring for "brille"
brilleglass
SUBSTANTIV
brilleinnfatning
SUBSTANTIV
brilleslange
SUBSTANTIV
Giftslange med brilleformet tegning på halsen, indisk kobra, Naja naja
Gå til ordforklaring for "brilleslange"
nynorskordboka
brille
SUBSTANTIV
Lågtysk; same opphav som beryll
Særleg i fleirtal: samnemning på alle optiske instrument som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
Lesebrille
Solbrille
Vernebrille
Eit par briller
Bruke briller
I overført tyding:
Sjå verda gjennom andre (sine) briller (sjå ting frå andre synsvinklar enn sin eigen)
brilleetui
SUBSTANTIV
brillehus
brilleglas
SUBSTANTIV
brillehus
SUBSTANTIV
Futteral til briller