wordify
bokmålsordboka
beryll
SUBSTANTIV
Gjennom gresk, fra et indisk språk; samme opprinnelse som brille
Berylliumholdig mineral; grønnlig edelstein av visse arter
Gå til ordforklaring for "beryll"
beryllium
SUBSTANTIV
Av beryll
Toverdig, stålgrått eller sølvhvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 4; kjemisk symbol Be
Gå til ordforklaring for "beryllium"
nynorskordboka
beryll
SUBSTANTIV
Gjennom gresk frå eit indisk språk; same opphav som brille
Mineral som inneheld beryllium; grøn edelstein av visse slag
beryllium
SUBSTANTIV
Av beryll
Toverdig, stålgrått eller sølvkvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 4; kjemisk symbol Be