bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Forhåndsorientering, instruksjon
Soldatene fikk en grundig brifing før de la ut på kolonnekjøring
nynorskordboka
orientering
SUBSTANTIV
Det å orientere
Gje ei kort orientering om noko
I idrett: orienteringsløp
orienteringsfag
SUBSTANTIV
Kvart av (skule)faga historie, geografi, samfunnslære og naturfag; forkorta o-fag
orienteringsløp, orienteringslaup
SUBSTANTIV
Terrengløp med kart og kompass der det på stuttast mogleg tid gjeld å ta seg fram via kontrollpostar frå start til mål