wordify
bokmålsordboka
bresje
SUBSTANTIV
Fra fransk, opphavlig gammelhøytysk; beslektet med brekke
åpning som fienden bryter i festningsmur eller lignende for å trenge inn; i overført betydning:
Slå en bresje i gamle fordommer
Gå i bresjen for
Kjempe for, forsvare noe
Gå til ordforklaring for "bresje"
nynorskordboka
bresje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, opphavleg frå gammalhøgtysk; samanheng med brekke
Opning som fienden må bryte i festningsmur eller liknande for å kunne trengje inn
I overført tyding, i uttrykk:
Gå i bresjen for
Våge seg ut for åtak med å verje (noko); gå i brodden for noko