bokmålsordboka
VERB
Lydord
Frambringe langtrukken lyd med korte støt som særlig er karakteristisk for sauer
Sauene breker
Geitene breker oppe i fjellsiden
VERB
Av lavtysk bräken
Endre en farge ved å blande den med en annen farge
Grå linoljefarge brekt med hvitt
Brekke seg
Kaste opp
spy
Hun brekte seg av lukten
nynorskordboka
breke, brekte
VERB
Lydord
Gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Sauene breker
Ei lita geit brekte oppe i lia
brekke
VERB
Samangliding av lågtysk breken og bräken
Få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande; bryte
Brekke av ei lita grein
Ho brekte nakken på fisken
Skistaven brekte
Leppestiften var brekt
Arbeide ut layouten i ei trykksak
Dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
Brekke om
I typografi: ordne ein sats i spalter og sider
Endre ein farge med å blande han med ein annan farge
Brekke fargen mot gult
Brekke seg
Kaste opp
spy
Ho brekte seg av lukta