wordify
bokmålsordboka
bravur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk bravoure, fra italiensk ‘mot, dyktighet’; samme opprinnelse som bravo
Overbevisende dyktighet; teknisk ferdighet
Spille et stykke med bravur
Gå til ordforklaring for "bravur"
bravurnummer
SUBSTANTIV
Teknisk krevende kunstnerisk innslag som utføres med bravur jamfør nummer
Pianisten spilte bravurnummeret sitt til slutt
Gå til ordforklaring for "bravurnummer"
nynorskordboka
bravur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk bravoure, frå italiensk ‘mot, dugleik’; same opphav som bravo
Overtydande dugleik; god teknikk
Utføre noko med bravur
bravurnummer
SUBSTANTIV
Teknisk krevjande nummer som blir utført med bravur
Pianisten spela bravurnummeret sitt som ekstranummer