wordify
bokmålsordboka
nummer
SUBSTANTIV
Latin numerus ‘tall, antall’
Noe som har den eller den plassen i en rekke, forkorting nr.; (tall som viser) plass i en rekke
Ekstranummer, glansnummer (egentlig om nummer i program)
Neste nummer i, på programmet
Fortsettelse i neste nummer av bladet
Bli nummer tre i en konkurranse
Bruke nummer 39 i sko
Telefonabonnenter med nummer som ender på 5
Vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14
Bilnummer, kontonummer, prøvenummer
I forbindelsen
Ta nummer på
Kjøpe lodd på i et lotteri
Gjøre et stort nummer av
Gjøre vesen av
Person uten særpreg eller betydning
Han er bare et nummer i rekken
Slang raskt (tilfeldig) samleie
nummerering
SUBSTANTIV
Det å nummerere
Nummermerke
nummerorden
SUBSTANTIV
Rekkefølge bestemt av fortløpende numre
nummerskilt
SUBSTANTIV
Skilt med nummer på
nynorskordboka
nummer
SUBSTANTIV
Latin numerus ‘tal’
(tal som syner) plass i ei rekkje; noko som har den eller den plassen i ei rekkje; forkorta nr.
Vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14
Bruke nummer 39 i skor
Bli nummer tre i ei tevling
Framhald i neste nummer av bladet
Ta nummer
Kjøpe lodd på noko i eit lotteri
Som etterledd i:
bilnummer, ekstranummer, glansnummer, kontonummer, prøvenummer
(kunstnarleg) innslag i framsyning, arrangement
Neste nummer i, på programmet
Gjere eit nummer av
Blåse (noko) opp
Gjere (stort) vesen av
Uviktig person; person utan særpreg
Han er berre eit nummer i partiet
samlege
nummerering
SUBSTANTIV
Det å nummerere
Merke med nummer på
nummerlapp
SUBSTANTIV
nummerorden
SUBSTANTIV
Rekkjefølgje av nummer som kjem etter kvarandre