wordify
bokmålsordboka
brav
ADJEKTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk brave ‘modig, skikkelig’; samme opprinnelse som bravo
Uredd, modig
En bok om de brave Nordsjø-dykkerne
rettskaffen, bra
Brave og lovlydige borgere
Gå til ordforklaring for "brav"
bravade
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘tross, skryt’, av brave ‘tapper’
Skrytende tale; brautende framferd
De måtte høre på bravadene hans
Ofte brukt ironisk: oppsiktsvekkende prestasjon
Hun fortalte om bravadene sine
Gå til ordforklaring for "bravade"
bravur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk bravoure, fra italiensk ‘mot, dyktighet’; samme opprinnelse som bravo
Overbevisende dyktighet; teknisk ferdighet
Spille et stykke med bravur
Gå til ordforklaring for "bravur"
bravo
SUBSTANTIV
Av bravo
bravorop
Rope et rungende bravo
Gå til ordforklaring for "bravo"
nynorskordboka
bravade
SUBSTANTIV
Frå fransk ‘skryt, trass’, av brave ‘djerv’
Brautande tale eller åtferd; oppstyr
Ofte brukt ironisk: storverk, bragd
Gjere ein bravade
bravo
SUBSTANTIV
Av bravo
bravorop
Eit rungande bravo
bravorop
SUBSTANTIV
Hyllingsrop som uttrykkjer oppgløding, vyrdnad eller liknande; det å rope bravo
bravur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk bravoure, frå italiensk ‘mot, dugleik’; same opphav som bravo
Overtydande dugleik; god teknikk
Utføre noko med bravur