bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘bymann’; av borg
Person med borgerrett i et land; statsborger
Om eldre forhold: innbygger i en by
I nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring
Akademisk borger
Person som er immatrikulert
SUBSTANTIV
Dokument som gir en utlending statsborgerskap
Dokument som viser at en er akademisk borger
SUBSTANTIV
Viktig verk eller arbeid som en person har gjort for landet eller samfunnet
SUBSTANTIV
Medalje for borgerdåd
Borgerdådsmedaljen i gull
nynorskordboka
borg
SUBSTANTIV
Norrønt borg; truleg samanheng med berg
Slott bygd som ei festning; festningsverk med tårn og ringmur
Om eldre forhold: utbygd forsvarsverk