wordify
bokmålsordboka
borger
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘bymann’; av borg
Person med borgerrett i et land; statsborger
Om eldre forhold: innbygger i en by
I nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring
Akademisk borger
Person som er immatrikulert
Gå til ordforklaring for "borger"
borgerbrev
SUBSTANTIV
Dokument som gir en utlending statsborgerskap
Dokument som viser at en er akademisk borger
Gå til ordforklaring for "borgerbrev"
borgerdåd
SUBSTANTIV
Viktig verk eller arbeid som en person har gjort for landet eller samfunnet
Gå til ordforklaring for "borgerdåd"
borgerdådsmedalje
SUBSTANTIV
Medalje for borgerdåd
Borgerdådsmedaljen i gull
Gå til ordforklaring for "borgerdådsmedalje"
nynorskordboka
borgar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk ‘bymann’; av borg
Person med borgarrett i eit land; medlem av ein viss samfunnskrins
I eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk; bymann
I nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene
Akademisk borgar
Person som er immatrikulert
borgarbrev
SUBSTANTIV
Dokument som gjev ein utlending statsborgarskap
Dokument som syner at ein er akademisk borgar
borgardåd
SUBSTANTIV
Gjævt verk eller arbeid som ein person har gjort for landet eller samfunnet
borgardådsmedalje
SUBSTANTIV
Medalje for borgardåd
Borgardådsmedaljen i gull