bokmålsordboka
borett, burett
SUBSTANTIV
Rett til å bo et sted
SUBSTANTIV
andelslag som har som formål å skaffe andelshaverne bolig; jamfør boligbyggelag
borettshaver, burettshaver
SUBSTANTIV
Medlem i borettslag
nynorskordboka
burett
SUBSTANTIV
Rett til å bu ein stad
burettshavar
SUBSTANTIV
Sjå -havar
Medlem i burettslag
burettslag
SUBSTANTIV
partlag som har til føremål å byggje og leige ut bustader til partshavarane; jamfør bustadbyggjelag