Eneveldet er en styringsform der én person har uavgrenset makt. Dette innebærer at den regjerende monarken har absolutt autoritet og kontroll over alle politiske beslutninger og lovgivning i landet. Historisk sett har eneveldet vært assosiert med monarkier i flere europeiske land på 1600-, 1700- og 1800-tallet, og er ofte sett i kontrast til mer demokratiske styringsformer som konstitusjonelt monarki eller republikk. Under eneveldet var monarkens makt ubegrenset og ikke underlagt noen form for lovgivende eller domstolslig kontroll, og det var vanlig med en utbredt bruk av sensur og undertrykkelse av politiske motstandere.

Eksempler:
1. I løpet av 1600-tallet opplevde flere europeiske land en overgang fra enepolitikk til enevelde, der monarken fikk uinnskrenket makt over nasjonen.
2. Eneveldet var preget av monarkens absolutte autoritet og det lille rommet for politisk deltakelse fra andre samfunnsgrupper.
3. Under enevelde var det vanlig at monarken utøvde kontroll over alle politiske, juridiske og økonomiske aspekter av samfunnet.
4. Opplysningstiden på 1700-tallet førte til økende kritikk av enevelde som styringsform og bidro til utviklingen av ulike teorier om maktdeling og demokratiske prinsipper.
5. Eneveldet i Russland under Peter den store bidro til sentraliseringen av makt og modernisering av landet, men førte også til undertrykkelse av politisk opposisjon.