"Eneform" refererer til den eneste aksepterte rettskrivningsformen for et bestemt ord eller uttrykk. Dette betyr at det ikke finnes alternative måter å stave ordet eller uttrykket på i henhold til gjeldende rettskrivningsregler. Når et ord eller uttrykk har en eneform, skal det skrives på den angitte måten i alle sammenhenger, og alternative måter å skrive det på vil være feil i forhold til korrekt rettskrivning.

Eksempler på "eneform" i setninger:
1. Ordet "vær" er eneformen for den meteorologiske betydningen, og det er feil å skrive det som "været" i den konteksten.
2. "Frase" har bare én eneform på norsk, og det er verken riktig å skrive det som "frasse" eller "frazje".
3. Ifølge rettskrivningsreglene, er "hånd" den eneformen som skal brukes, ikke "hånn" eller "haand".
4. I denne setningen er "bilde" eneformen, og det er viktig å unngå varianter som "billde" eller "bile".
5. "Telefon" har eneformen "telefon", og selv om det er vanlig å høre "tlf" som en forkortelse i muntlig språk, vil det være feil å bruke det som eneformen.