Ordet "ending" kan vises til en rekke forskjellige betydninger avhengig av sammenhengen det brukes i. Når det refereres til språk og grammatikk, refererer "ending" vanligvis til en endelse, som er en affiks som blir lagt til slutten av et ord for å endre dets grammatiske funksjon eller betydning. I språklige termer kan endinger indikere aspekter som tid, antall eller personsform. I tillegg kan "ending" også referere til den siste delen av noe, for eksempel slutten av en historie eller en reise.

Eksempler:
1. Den norske endelsen "-er" legges til verbets rot for å danne presensbøyning i flertall.
2. Ordet "singer" har "-er" som sin ending, som viser at det står i presens og representerer tredje person flertall.
3. Et godt eventyr har ofte en overraskende ending som fanger leserens oppmerksomhet.
4. Etter en lang dag med reising, var reisens ending en varm velkomst hjem.
5. Forfatteren ønsket å gi boken en åpen ending som lot leserne spekulere over mulige utfall.