Elektronskall refererer til de ulike energinivåene der elektronene i et atom kan befinne seg. Disse energinivåene er definert av hovedkvantetallet, som angir den gjennomsnittlige avstanden til elektronene fra atomets kjerne. Hvert elektronskall har en bestemt energi og kan inneholde en bestemt mengde elektroner. Elektronene kan befinne seg i skallene ved å absorbere eller frigjøre energi, slik at de hopper mellom skallene og sender ut eller absorberer fotoner. Elektronskallene er grunnleggende for å forstå atomets oppbygning og dets kjemiske egenskaper.

Eksempler:
1. Elektronene i det innerste elektronskallet er nærmest kjernen og har lavest energi.
2. Overgangen av et elektron fra et høyere til et lavere elektronskall fører til frigjøring av lys i form av et foton.
3. Maksimalt antall elektroner i et elektronskall kan beregnes ved hjelp av formelen 2n^2, der n er hovedkvantetallet.
4. Elektronskallene er nummerert som K, L, M, N, og så videre, i henhold til hovedkvantetallet.
5. I et nøytralt atom er antallet elektroner lik antallet protoner i kjernen, og dette bestemmer fordelingen av elektronene i de forskjellige elektronskallene.